søndag 21. oktober 2007

Hans Georg Andersen skriver

"Marina”- navnet hadde hun båret fra fødslen, på tegnebordet til Jac M. Iversen. Iversen flyttet tidlig på 30 tallet til Stockholm hvor markedet for store lystbåter på denne tiden var bra. Virksomheten i Norge var ikke levebrød godt nok for denne talentfulle konstruktøren i de harde 30 åra. I Stockholm tegnet han flere større lystbåter både for seil og motor.
I 1939 kom direktøren for et større stålgrossistfirma i Gøteborg til Iversen og bestilte en ”langferdsbåt” på ca 14 m. Båten skulle konstrueres på beste måte, og bygges med de beste matrialer. Hjalmar Edwards, het direktøren, stålbransjen krevde ”kompositt”, og slik ble det. Efter diverse korespondanse, hvor alle detaljer ble grundig diskutert, ble tegningene tidlig 1939 overlevert til Gustav Mobergs varv i Gjøteborg, som efter kort tid henvendte seg til Edwards med et prisforslag, og fikk kontrakten på bygging av ”långferdsbåten Marina”. Mobergs hadde bygget to seilbåter tidligere for Edwards, båter den legendariske ”vestkustseglaren” hadde seilt med fremgang i klubbseilasene til GKSS, hvor han var en av de mest prominente medlemmene.
Av kontrakten går det fram at ”Marina” skulle bygges på best mulig måte uten tanke for kostnader. Skroget skulle bygges i 32 mm Hondurasmahogny. Alle fribord skulle skjeres av samme stokk slik at fribordet fikk en jevn farge ved lakkering. Verftet forpliketet seg også til å holde et lager av fribrd fra samme stokk slik at man ved eventuelle skader senere skulle kunne bruke samme materiale ved reparasjon.
Båten ble ”komposittbygget”. Ved komposittmetoden kunne man bygge lette og sterke båter. Bordleggningen ble klinket til galvaniserte spanter av jern, med to steambøyde eikespanter mellom jernspantene. I flere av dekksbjelkene og alle ”kne” ble det også brukt galvanisert jern. Stevn, kjøl og akterstevn av beste sort svensk eik. Dekket av 2” oregon pine, ble lagt på bjelker av ask
Midtfisker, dollbord og skanserekke av Hondurasmahogny. Oregon pine dekket ble lagt i samme kurve som skroget og skåret inn i midtfisken i et fint mønster. Cockpit, hytte, skylight og luker ble også gjort i mahogny, selv i hyttetaket ble det brukt mahogny.
Våren 1940 var man kommet så langt at strakk man ”Marinas” kjøl i den gamle bua til Moberg’s. Krigen i Europa kastet skygger også over Sverige, og da Tyskerne okkuperte Norge og Danmark i April, innførte Riksdagen rasjonering på en rekke varer. Byggingen av Marina stoppet opp i mangel av bly, stål og bronze. Slik ble stående hos Moberg’s i nesten 4 år. De alierte gikk i land i Europa, og de var tydlig at krigen var tapt for Hitler. I Sverige steg optimismen, handelen med Tyskland stoppet opp, og snart gikk livet videre.
Til Moberg’s varv kom en tungt lastet lastet båt våren 1944, med den kom bud fra den tolmodige Edwards. Ca. 4 tonn bly, kjølbolter i rustfritt stål, roraksel og sist men ikke minst en motor.
Motoren var en moderne 4 sylindret Penta BB 30 på 20 Hk. Med gear og utrustning veide den over 200 kg. I verftsbua satte man igang der man slapp og våren 1945 fikk ”Marina” vann under kjølen for første gang.
Med sin velproposjonerte rigg, hun førte opp til 69 m2 på sin 16 m høye mast, tok hun Edwards med storm! Det var med tungt hjerte han solgte henne 73 år gammel i 1963, året etter døde Edwards.

Anmerkning: Artikkelen er gjengitt slik jeg fikk den overlevert da jeg kjøpte båten. Jeg jobber for tiden med å forske på Marina sin historikk og det er nok historiske feil i denne artikkelen. Blant annet er bilde sakset fra "Svenske Segelyachter" tatt før 1943 fordi boken ble utgitt Sverige i 1943.




Informasjonen under ligger fast på denne forsiden. Vil du se eldre innlegg kan du klikke på linken
Eldre innlegg på linjen over eller velge fra menyen Let i Arkivet ute til høyre der du finner alle innlegg i kronlogisk rekkefølge. Alternativt kan du velge å se alle innlegg merket med en spesiell Etikett, også dette fra menyen ute til høyre som heter Vis alle merket